Viewing Room Main Site
Abramovic: - Jeg er ikke et offer

INTENS: Marina Abramovi¿ er intenst til stede, og flere av deltagerne i «Skrik»-prosjektet gråt på skulderen hennes etter at de hadde skreket i Ekebergåsen. Foto: JAN PETTER LYNAU

Marina Abramovic (66) hever seg over angrepene som er kommet i forbindelse med «Skrik»-prosjektet i Ekebergåsen. - Jeg er ikke et offer for Ringnes' strategier, jeg er her for å løfte stemningen, sier hun til VG.

Kritikken mot Marina Abramovics Munch-hyllest i Ekebergparken har vært omfattende. Blant annet er hun blitt anklaget for å legitimere Christian Ringnes' kunstprosjekt.

I et innlegg i Aftenposten skrev kunsthistoriker Tommy Sørbø at hennes kunst er «banal, intetsigende og populistisk». På en pressekonferanse mandag slo hun tilbake mot kritikken:

- Det Christian Ringnes har gjort er strålende. Enhver riking som bruker pengene sine på kunst fremfor Ferrarier er verdt å hylles. Jeg er blitt fortalt at parken var i elendig forfatning før Ringnes foreslo skulpturparken. Ekebergrestauranten var en ruin, og parken var tilholdssted for narkomane. Å bruke penger på kunst og opprusting av parken er bare nobelt, sier hun til VG.

- Crazy

I løpet av én uke har 270 mennesker møtt Marina Abramovic på Munch-punktet i Ekebergåsen og skreket av sine lungers fulle kraft. De lærde strides, men mange hevder at dette er det mest sannsynlige stedet der Edvard Munch fikk inspirasjon til å male «Skrik» i 1893.

Alle som skrek er blitt filmet til en kunstfilm som vil få premiere ved åpningen av Munch-punktet 24. oktober, én måned etter at skulpturparken åpner. Det er også laget en dokumentarfilm om prosjektet.

- Det har vært «crazy». Jeg har hørt på minst tusen skrik, og jeg har våknet midt på natten med et skrik i hodet. Det har vært så sterkt å være vitne til all energien og følelsene som er sluppet løs. Mitt eget skrik er ganske vilt, og opprinnelig hadde jeg tenkt å velge ut 108 personer pluss meg selv til filmen. Men jeg må ha med alle. Ingen er dårlige skrik, og jeg kan ikke luke ut noen, innrømmer hun.

Filmen vil bli på cirka én time og ett kvarter. På pressekonferansen viste Marina Abramovic et syv minutters utdrag, med folk fra førskolealder til 97.

- Viktigste jeg har gjort

Til performancen var det satt opp en sortmalt treramme med samme størrelse som Munchs «Skrik», men til åpningen av Ekebergparken kommer det en ramme i stål. Tanken er at alle som ønsker det skal kunne komme til Munch-punktet og skrike selv.

Rekkefølgen på skrikene i filmen blir redigert tilfeldig.

Tilfellet ville ha det til at den siste som ble plukket ut er en jente som var på Utøya.

- Jeg fikk ikke vite det før etterpå, men hennes skrik var helt spesielt. Alle skrikene er sterke opplevelser, men noen husker jeg spesielt godt. En søt jente hadde det sterkeste skriket du kan tenke deg, mens kraftige menn hadde svake skrik. Én dame fikk ikke frem en lyd. Det var mange som aldri hadde skreket før, og det å se overraskelsen over deres egen reaksjon var overveldende, forteller hun.

Marina Abramovic ble for alvor kjent med prosjektet «The Artist Is Present» på The Museum of Modern Art i New York. I to og en halv måned våren 2010 lot hun publikum sette seg ned og se henne inn i øynene. I det siste har hun laget videoer med artistene Jay-Z og Lady Gaga.

- I en alder av 66 er jeg veldig klar over døden. Munch-prosjektet er kanskje det viktigste jeg har gjort til nå. Munch har alltid vært en inspirasjon for meg, og nå er jeg kommet så langt at jeg kan gi slipp på meg selv. Med «Skrik» trer jeg til side og slipper publikum til. Folk flest trenger en mulighet til å uttrykke seg istedenfor å bli fortalt hva de skal mene, spise og kjøpe. Kritikerne må gjerne mene hva de vil, men da spør jeg hva de har gjort i livet sitt? Hvis arbeidet jeg gjør er så dårlig, hvorfor beveger det så mange mennesker? spør Marina Abramovic med klar adresse til kritikerne.