Blir sponset av sin egen “gudmor“

Kunstneren Christer Glein står i et atelier og maler sammen med kunstnervennen Sverre Koren Bjertnæs på Skillebekk i Oslo. Tidlig i karrieren jobbet Glein som assistent til Bjertnæs, men de siste årene har han nyt stor suksess på egenhånd. Han er innkjøpt av offentlige institusjoner og private samlere, deriblant Christen Sveaas – og nylig ble Glein hedret med den prestisjetunge Wessel-prisen på 100.000 kroner for sin kunstneriske produksjon.

– Det er veldig ensomt å være maler, så jeg er glad for å kunne jobbe i et fellesskap med Sverre. Han har vært veldig viktig for meg. Jeg har lært mye teknisk fra ham. Vi har samme forståelsen for maleriet, sier Glein.

– På hvilken måte?

– Maleriet er en krevende kunstform. Jeg har studert mye kunsthistorie, og bildet jeg holder på med nå har en klar Matisse-referanse. Det er vanskelig å komme opp med noe nytt, men når man står ti timer og maler daglig så skjer noe ubevisst i det som er et lappeteppe av tid. Det er spennende med maleriet, sier Glein.

Flytter til Brussel

Kunstsamler og forretningskvinnen, Eli Ertvaag (49) fra Stavanger sier hun ble forelsket i maleriene til Glein første gang hun så dem. Hun er gift med Ole Ertvaag, gründer og toppsjef i det Stavangerbaserte private-equity-fondet, Hitecvision.

– Glein står for noe nytt som jeg ikke hadde sett før. Han er stadig på søken og utforsker nye teknikker, og det synes jeg var så spennende at jeg ønsket å bidra. Det er tøft nok å være kunstner i dag, og jeg liker at han vil noe med kunsten sin, sier Ertvaag.

I midten av november flytter Glein til Brussel for å jobbe med nye bilder og hente inspirasjon.

– Brussel har et aktivt kunstnermiljø og sterke kunsthistoriske tradisjoner, spesielt innenfor maleri. Byen ligger i hjertet av Europa med kort avstand til London og Paris, slik at det er lett å se mye kunst, sier Glein.

For å kunne finansiere ett års opphold i utlandet har Glein fått en mesen, eller såkalt velgjører, som sponser deler av oppholdet.

– Det betyr mye for meg som kunstner å få en slik støtte. Det betyr at jeg kan konsentrere meg om det jeg skal og male, sier Glein.

Glein sier at kvinnen som står bak ham, oppdaget bildene hans på en utstilling.

– Hun kjøpte flere av dem, og gjennom galleriet mitt fikk jeg vite at hun ville bidra økonomisk til et opphold i utlandet, sier Glein.

Turbulente relasjoner

Kunsthistorien er full av konflikter mellom kunstnere og mesener, ofte turbulente forhold som har endt i krangler og rettstvister. To av de meste kjente kunstnerne i Norge, Hariton Pushwagner og Bjarne Melgaard havnet i klinsj med sine mesener, og måtte til slutt i retten for å avgjøre rettigheter og fordeling av kunstverk.

– Jeg tenker ikke på dette. Jeg stoler på henne, og vet hva slags verdier hun har, så dette er helt uproblematisk, sier Glein.

Etter det DN kjenner til har Eli Ertvaag og Glein en avtale om at han skal få utbetalt 10.000 kroner i måneden, i ett år, slik at totalsummen havner på 120.000 kroner.

– Forventer du å få noe tilbake?

– Jeg blir en slags gudmor, men jeg forventer ingenting. Jeg vil gjerne vite hva han holder på med av ren nysgjerrighet, men det ligger ingen føringer bak beløpet, sier hun.

– Støtter du andre kunstnere?

– Glein er den første, så får vi se hva jeg gjør etterhvert, sier Ertvaag, som nylig har etablert et selskap i Stavanger som spesialiserer seg på kunstneriske utsmykningsoppdrag mot privatpersoner og bedrifter.

Skatteincentiver

Kulturminister Thorhild Widvey har flere ganger sagt at hun ønsker mer privat kapital til kunst og kulturlivet. Da forslaget til nytt statsbudsjett ble lagt frem i oktober, kom det frem at regjeringen i løpet av 2015 skal vurdere ulike skatteincentiver og gaveordninger for å utløse mer privat kapital til kulturlivet.

– Kulturministeren må gjerne ønske det, men da må incentivene på plass. Hvis næringslivet skal investere mer i kunst, så må det en ekstra motivasjon til i form av avskrivninger, og for å komme dit så krever det en viss politisk handling, sier Ertvaag.

– Kan fort oppstå konflikter

Oslo: Professor i kunsthistorie Øivind Storm Bjerke ved Universitetet i Oslo sier det fort kan oppstå konflikter mellom kunstnere og mesener ved uformelle avtaler, eller i de tilfeller det er snakk om en «gentleman’s agreement».

– Hvis man med mesen mener å gi bort noe uten å få noe igjen, så er dette ett unntak i Norge. Det normale er gjerne at personer støtter opp enkeltkunstnere gjennom innkjøp, noe som kan være en form for sponsorvirksomhet. Det er mange kunstnere som opererer på denne måten, og slike sponsoravtaler kan arte seg på mange måter, som for eksempel tilgang på materialer eller ved reiser til utlandet. Skulptøren Knut Steen fikk mye av materialet fra et steinfirma i Larvik, og før i tiden fikk kunstnere reise gratis på Fred Olsen-båtene, deriblant Edvard Munch, sier Bjerke.

Problemene oppstår i tilfeller hvor det er uklart om kunstneren må oppfylle en form for uformell avtale.

– Pushwagner-saken var jo veldig spesiell i og med at kunstneren på ett tidspunkt var narkoman. Jeg kjenner mange kunstnere, gode navn, som har et nært forhold til en liten kundegruppe uten at det nærmer seg en mesenrolle. Kunstnere kan være avhengige av et lite antall personer, sier Bjerke.

Han mener at kunstnere som Glein kan ha nytte av å frigjøre seg noe fra den offentlige økonomien.

– Den offentlige økonomien har tradisjonelt vært sterk, og hele kunstsystemet har vært båret oppe av en offentlig økonomi gjennom lang tid, men nå begynner dette å rakne. Det er langt større press på norske stipender, og antall kunstnere øker dramatisk. Norske kunstnere må akseptere det faktum at de inngår i en global kunstøkonomi med mye større konkurranse om de offentlige kronene, sier Bjerke.