Det er ikke mange kunstnere som opplever at den første Oslo-utstillingen er utsolgt før åpningen. Det skjedde med Christer Glein. Og det skjedde én gang til. Men trønderen ble ikke blasert. Han fortsetter sitt seriøse arbeid – iblandet litt kalkulert galskap.

Det var med utstillingen «The Adventures of Anyone» på Galleri Trafo i Asker i 2009 at Christer Robert Glein (født 1984 i Trondheim) opplevde det alle unge kunstnere drømmer om. Det at en kunstutstilling er utsolgt før åpningen er en sjeldenhet i seg selv. At en 25-åring oppnår slik suksess er så oppsiktsvekkende at pressen kom løpende. Det samme skjedde igjen da han åpnet sin neste utstilling, «Before and After Science» (2011), i Oslo-galleriet Rod Bianco. Da spanderte VG to helsider, inkludert intervju og anmeldelse.

Årsaken til suksessen lå nok i kombinasjonen av solid håndverk og figurative malerier med passe glamorøse – og samtidig tvetydige motiver. Maleriene på Trafo var laget med utgangspunkt i bilder Christer Glein hadde funnet i mote- og livsstilblader, og de historiene som ble fortalt var engasjerende og åpne nok til at publikum ble invitert inn som meddiktere.

Til utstillingen på Rod Bianco Gallery i Oslo var bildene blitt mørkere og mer mystiske. I tiden mellom utstillingene hadde Christer Glein bygget opp en arkitektonisk konstruksjon i atelieret. Denne brukte han som kulisse der modeller poserte slik at han fikk tatt fotografier som forelegg for maleriene. I tillegg til den realistiske gjengivelsen av motivene han hadde bygget opp, brukte han et bredt spekter av maleteknikker som ytterligere gjorde maleriene spennende. For eksempel stod en av figurene i en «sørpe» av maling. Her og flere andre steder måtte den detaljert realistiske og utpenslede malemåten vike for en pastos og ekspressiv bruk av penselen.

Christer Glein er utdannet fra Falmouth college of arts i England i 2006. I de to påfølgende årene var han assistent for Sverre Koren Bjertnæs. Siden det har han stått på egne ben, og helt fra debututstillingen i Galleri 7011 i Trondheim i 2007 har vi vært vitne til en ung kunstner som er seg bevisst hvilke virkemidler han ønsker å bruke. At han i tillegg er glad i å fortelle historier og gjør det i et formspråk folk forstår har bidratt til å skape en suksess vi bare har sett begynnelsen på.