Fotokunstner Per Maning: -Døden ga meg kraft til å skape

Fotokunstneren Per Maning visualiserer sorgen over ektefellen som døde for et drøyt år siden. Men utstillingen er ikke bare trist.

– Det var i grunnen uventet for meg, men døden ga meg også en kraft til skape.

Kunstneren og fotografen Per Maning forteller om sin kjære ektefelle gjennom 49 år, Anne-Ka Maning.

«MINUS EN» heter utstillingen han nå viser i Galleri Brandstrup på Tjuvholmen i Oslo. Her ser vi ektefellens typiske sko, genseren hun gikk med den siste tiden, sitronene på kjøkkenbenken, rosebukettene og stearinlyset som akkurat er blåst ut.

– Vi kjente hverandre i 56 år og var gift i 49 år. Vi var veldig samkjørte og hadde et flott liv. Men så fikk hun kreft og døde etter to år, da var hun 71 år, sier Maning, som synes det var en lettelse da hun døde.

– Jeg var glad for at hun fikk slippe til slutt. Hun bekymret seg så veldig for hvordan det ville gå med meg, sier Maning.

Han forteller at hennes død også satte fart i hans skaperkraft.

– Det var i grunnen uventet for meg, men døden ga meg en kraft til å skape.

Alle vil miste noen

Nå er det ett år og fire måneder siden Anne-Ka Maning gikk ut av tiden. Med utstillingen «MINUS EN» allmenngjør Maning temaer som dukker opp rundt dødsfall.

– Vi vil jo alle miste noen, enten det er mor, far, barn, annen familie eller venner. Da Anne-Ka fikk kreft, la jeg alt mitt arbeide til side. Jeg har jo et fritt yrke, så jeg kunne gjøre det sånn. Jeg var hennes assistent i ett og alt.

Han synes det var mye å følge opp. Det er mye som følger med en kreftdiagnose.

– Vi fikk god informasjon fra mange dyktige leger, og vi fikk ekstra støtte av psykiater Finn Skårderud, som er en venn, forteller Maning.

Nå er Maning og Skårderud i ferd med å lage bok sammen, som kommer på Forlaget Oktober til høsten.

– Vi har begynt å lage bok om temaet å se. Finn skriver og vi plukker ut bilder sammen, sier han.

Hverdagslige motiver

I utstillingen viser han mange stilleben – kunstverk som gjengir ofte hverdagslige objekter i ro. Still life kaller han motivene. De kan tolkes på ulikt vis. Sitronene på benken har sett sine beste dager. Den ene er muggen, den andre er i ferd med å skrumpe inn. Motivene kan være metaforer på livet som går mot slutten.

– Sitronene er jo vakre likevel. Jeg har i mange år hatt lyst til å lage stilleben, men først nå har jeg gjort det. Døden ga meg den impulsen til å lage stilleben.

Han begynte med skoene, de var en del av hennes liv, hun hadde de på føttene og de forbandt henne til jorden. Så fotograferte han genseren, det var den siste hun gikk med.

Bilder er en måte å gjøre noe levende på. Fotografiet gjør det som er dødt levende. Ting får en ny energi.

– Hva er det viktigste du vil formidle med utstillingen?

– Det jeg vil si, er at dette med å oppleve at man mister en man står nær, selvfølgelig er forbundet med sjokk og sorg. Samtidig er det en lettelse hvis hun eller han har vært veldig syk. Og man kommer seg videre, sier Maning.

Utstillingen i Galleri Brandstrup åpner torsdag 5. april og står til 5. mai.