image

Hvem snakker for de døde?

Michael O’Donnells utstilling på Galleri 69 er tredje og siste del i hans serie utstillinger som begynte på Noplace i april i år for deretter å fortsette hos Galleri Brandstrup i mai. Disse tok for seg dødsstraff og spirituelle aspekter ved dødsstraff-som-fortelling. I sin avsluttende fase behandles det residuelle – monumenter og minnesmerker så vel som offerrollen tas opp i subtile kobber- og voks-skulpturer stablet i hyllestativer og langsetter veggene. Utstillingslokalet fremstår først og fremst som en lagringsplass; de båtformede voks-skulpturene vekker assosiasjoner til et Karons naust – redskaper nødvendige for å frakte døde sjeler over elven Styx, eller er de hva som skal fraktes? – samtidig som kobber-strimlene stablet langs veggen minnes kropper mer enn de minnes identiteter: «Hispanic male», «white female and white male», «black male». Slik utfordrer de forutsetningene for et meningsfullt personlig minnesmerke – et objekt som forteller den dødes historie – og underbygger i stedet, i kombinasjon med det dagligdagse ved oppstillingen, en meningsfattig tomhet som paradoksalt føles sterkere i de samme objektenes nærvær og gir de deres autoritet som talerør fra graven.