image

BLEKEN: Ikke alt taper seg med alderen, som kunstner blir Bleken bare bedre og bedre, skriver NRKs anmelder. FOTO: GALLERI BRANDSTRUP

Blekens nådeløse selvportretter er noe av det beste han så langt har gjort.

Kroppslig forfall og død er temaer som dominerer i Håkon Blekens nye malerier. Utstillingen som frem til 3. mai kan sees på Galleri Brandstrup i Oslo, viser at ikke alt taper seg med alderen, som kunstner blir Bleken bare bedre og bedre.

Skånselløse selvstudier

Det første som møter oss ved inngangen til galleriet er en rekke høye, smale oljemalerier. Dette er skånselløse selvstudier som viser sårbarheten i det å eldes, og den nakne angsten for det som snart skal komme; For døden selv lurer under overflaten i disse bildene, det er hodeskallen vi ser når vi ser den gamles innsunkne kinn, mørke øyehuler, og huden som ligger stramt omkring kraniet, som en hanske omkring en stor, benet hånd. Oldingen bærer med seg døden gjennom sin fremtoning som en dyster påminnelse.

Malerisk absolutt gehør

Bildene er skremmende og heslige, men også besettende vakre. Som alltid er Blekens malerier preget av en komposisjonell formstyrke, og et koloristisk absolutt gehør. Sinoberrødt mot skinnende gressgrønt, oker mot dyp himmelblått, det er som musikalske komposisjoner med mørke truende underklanger.

Kler seg naken

I denne utstillingen kler Håkon Bleken seg naken, både i overført betydning, men også rent faktisk. I et stort maleri ser vi kunstneren uten klær i et bart rom, i bakgrunnen ligger en praktfull medalje, antakelig St. Olavs kommandørorden, vi ser også en stilisert skulpturbyste av kunstneren.

Sosial bytteverdi

Jeg opplever dette som en tematisering av hvordan vi har en tendens til å bygge vår selvforståelse på ytre ting, vi ser oss selv uløselig knyttet til våre roller, som herkomst, utdannelse, jobb, formuesforhold, berømmelse osv. Vi er konstituert av alt det som utgjør vår sosiale bytteverdi. Vi pakker oss inn i disse rollene som i en veldig kappe. Det er denne kappen Bleken her tar av seg. Han skreller vekk byster og priser og står naken og alene foran oss.

Et slør blir dratt til side

Men Bleken lager ikke bare malerier, han lager også collager, I kombinasjonsarbeidet "Nyheter etter stormen" har han bygget opp et kubistisk nettverk av avisfragmenter, som han senere har malt over med halvgjennomsiktige penselstrøk. I det venstre hjørnet av dette store halvabstrakte bilde skjer det noe spesielt, det er som om et slør blir dratt til side, og vi ser inn i noe bakenforliggende; et lite måneskinnslandskap som ser ut som om det kunne være malt av romantikeren Peder Balke. Det kalde måneskinnet speiles i en blank havflate, og et ensomt fyr kaster sitt gule lys ut i natten.

Nattvesen eller gammel mann som leser avisen?

Men dette er ikke det eneste figurative elementet i det store collagemaleriet, hvis man ser lenge nok på flimret av avisutklipp, ser man også omrisset av noe som likner en kappekledd mannsskikkelse. Den høye pannen, de dype øyehulene gir skikkelsen noe dødningaktig og skremmende. Men så får vi øye på hånden som holder en avis, og brått fremstår ikke lenger skikkelsen som noe nattvesen, men bare som en gammel mann som leser avisen.

Sterk opplevelse

Utstillingen er en sterk opplevelse. Disse nye selvportrettstudiene er noe av det aller beste jeg har sett fra Bleken så langt, og jeg sier ”så langt” for jeg er helt sikker på at han har mye mer på lager.