Vakkert og heslig på samme tid, skriver vår anmelder om Sverre Bjertnæs sin utstilling, dels i samarbeid med Bjarne Melgaard. Foto: Jan Inge Haga
Sverre Bjertnæs med Bjarne Melgaard. Veien igjennom. Maleri, skulptur og etsninger. BGE contemporary art projects. Fram til 18. februar.
Utstillingen «Veien igjennom» som nå vises på BGE Contemporary art projects, viser hele 15 av Sverre Bjertnæs seneste malerier. I tillegg er halve utstillingen viet verk fra det mye omtalte til konseptuelle samarbeidsprosjektet mellom Sverre Bjertnes og Bjarne Melgaard. Et prosjekt som har høstet stor oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt.
BGE befester med dette den sterke tendensen blant distriktets kunstinstitusjoner mot en solid satsning på kontemporær kunst av høy kvalitet.
Sverre Bjertnæs står fjellstøtt på skuldrene til store norske kunstnere som Edvard Munch, Arne Ekeland og Håkon Bleken.
Imponerende ferdigheter
Sammen med sitt særegne kunstneriske uttrykk bringer Sverre Bjertnæs en solid kunstutdannelse med seg inn i sine arbeider. Som ung elev hos maleren og skulptøren Tore Bjørn Skjølsvik og senere Odd Nerdrum, som student ved Statens kunstakademi under Arvid Pettersen og Jan Sæther, og ved Kunsthøyskolen i Nederland, har han tilegnet sitt kunstnerskap imponerende tekniske ferdigheter og en sterk kunstteoretisk forankring.
Han kjenner sin kunsthistorie, og listen over signifikante kunstneriske innflytelser er lang og strekker seg over kontinenter såvel som kunsthistoriske epoker.
I de 15 oljemaleriene som utgjør «Veien igjennom» er det likevel særlig auraen etter den store norske maleren Arne Ekeland (1908-1994) som sterkest kommer til syne, med sine manieristiske figurer, og et formspråk påvirket så vel av modernismens kubisme som renessansemaleriet, i palett og komposisjon.
Kompromissløs
Som Arne Ekeland er også Sverre Bjertnæs kompromissløs i sitt virke, men der Ekelands malerier domineres av kunstnerens politiske overbevisning og sterke samfunnsengasjement uttrykker Bjertnæs en opplevelse av noe sterkt personlig gjennom en introspektiv tilnærming.
Fra Bjertnes mye omtalte samarbeidsprosjekt med en annen av landets mest anerkjente kunstnere, Bjarne Melgaard, vises håndkolorerte etsninger, malerier og bronseskulpturer.
Det er ikke å komme bort fra at det foregår en sterk grad av kannibalisme innen kunstfeltet.
Når i tillegg to så markante kunstnere og sterke personligheter, flere år etter at deres forrige samarbeide endte i konflikt, igjen barker sammen over samme lerret skulle mye ligge til rette for en real pissekonkurranse med utilslørt sabotering og selvpromotering. Det får vi ikke. Tvert imot synes de to å utfylle hverandre og understreke hverandres kunstneriske styrker.
Prosjektet har foregått ved at de to kunstnerne etappevis har arbeidet på samme verk. Verkene har pendlet mellom atelierene, og uten innblanding eller påvirkning har den ene jobbet over den andres arbeid.
Bjertnæs og Melgaards personlige og kunstneriske uttrykk ligger markant langt fra hverandre, med den lavmælte, figurative og reflekterende unge Bjertnæs mot den brautende, ekspressive eldre Melgaard, den intellektuelle mot rabulanten. Motsetninger som, skulle det vise seg, likevel ikke er gjensidig ekskluderende. Resultatet av samarbeidet har gitt en spennende og tankevekkende utstilling hvor etablerte kriterier for kunstuttrykk oppheves og gir rom for nye.
Stig Sæterbakken
De to kunstnerne har i sitt prosjekt hentet referanser hos forfatter Stig Sæterbakken(1966-2012). Og slektskapet mellom de tre kunstnerskapene er klar; Sæterbakkens korte liv og forfatterskap rommet konflikter, kontroverser og provokasjoner. Han utfordret den konformitet og moralisme som preget det litterære samfunn og forfektet kunsten som en arena for å utforske også de heslige og tabubelagte sidene ved menneskelig eksistens.
Særlig Bjarne Melgaard har da også ofte måttet stå til rette for kunstens etiske forpliktelser, i kjølvannet av sine mer kontroversielle arbeider.
Forfatterens siste roman før han selv valgte å gå ut av tiden, «Gjennom natten», har gitt navn til utstillingens samling bronseskulpturer. Med titler som Det borgerlige minne, Den borgerlige byrde, og Borgerskapets umiddelbarhet utfordrer også Bjertnæs/Melgaard besteborgerlig konformitet og moralisme. Her har estetiske klassiske, figurative former blitt gjenstand for en rå, nærmest aggressiv manipulering. Tilbake står skulpturene som genetiske hybrider av dikotomier. De er på en gang, som livet, vakkert og heslig, sart og voldsomt, godt og vondt.