På første halvdel av 1950-tallet satt Inger Sitter (82) i styret for Norske Grafikere, og da var det ikke lov til å benytte annet enn svart. Andre farger var både dårlige og ansett som truende for grafikken.
Nå er situasjonen en annen. Sitters dobbeltstilling hos Galleri Norske Grafikere og Kunstverket Galleri, begge i Kvadraturen, viser imidlertid at hun fremdeles foretrekker bilder i svart og hvitt.
Mens Galleri Norske Grafikere er forbeholdt store litografier, er utstillingen i Kunstverket Galleri todelt: Monotypier og papirarbeider med akrylmaling og pastellkritt.
Den siste er kun delvis å regne som en grafikkutstilling. Det lønner seg å få med seg begge, da uttrykkene utdyper og beriker hverandre. Dessuten er galleriene lyse og vennlige, og utstillingene vel monterte.
Kunsthistoriske røtter
Den vitale kunstnerens utstillinger inkluderer også noen få andre farger, og etter hvert forbinder vi rødt, blått og innslag av rosa, grått eller oker med Sitter. Bruken av brunt synes å være ny, og nye er også de utstilte verkene.
- Monotypier har, som grafikk generelt, lange kunsthistoriske røtter. Men siden hvert verk kommer i kun ett eksemplar, ansees monotypien som - i beste fall - en grafikkhybrid. I Kunstverkets nye monotypier har kunstneren benyttet plastplater og deretter ført fargen raskt utover med spatel.
Gjennomgående i dette kunstnerskapet er organiseringen av energi i strenge komposisjoner, gjerne som et spill mellom vertikale og horisontale linjer og former. Orden skal gjenopprettes.
Som en av Norges tidlige modernister var Sitter med å bane vei for et abstrakt uttrykk. Sitt nonfigurative og ekspressive formspråk fant hun i 1950-årene. Selv har hun tegnet og malt i nærmere 70 år, og det lange og respekterte liv i kunsten er oppsummert av Niels Chr. Geelmuyden og Gunnar Danbolt i den gjennomillustrerte boken Inger Sitter – et portrett (Aschehoug, 2009).
Over lange perioder har Sitter oppholdt seg i utlandet og tilført impulser til et ofte innadvendt hjemlig miljø.
Tilbake står gjentagelsen
Til tross for at kunstneren for all del utfolder seg spontant, mestrer hun grafikkens formale repertoar, enten hun arbeider med tykk tusj og sparkel på litostein, maler raskt på plastplater eller synliggjør grafiske teknikker i sine unike papirarbeider.
Som professor ved Statens Kunstakademi var Sitter særlig viktig for kvinnelige kunstnere. Til tross for at det ennå er få kvinner som gjør karrière innen kunstverdenen, eksisterer det i dag knapt motsetninger mellom abstrakte og figurative kunstnere. I dagens kunstsituasjon avføder Sitters abstrakte formspråk knapt et skuldertrekk.
Det er flere tiår siden Sitter ble regnet som nyskapende. Tilbake står gjentagelsen av et velkjent vokabular.
Likhet mellom maleri og grafikk
Utstillingene er imidlertid ikke daterte og kjedelige, men viser Sitter som en stødig og vital kunstner. Ved å referere til opprørt vann, harde steiners krefter og ulike former for kroppsspråk, understreker hennes bilder spontanitet, engasjement og dynamikk.
For meg står særlig bildet på Galleri Norske Grafikeres fondvegg frem, der en svart form er redusert til en kraftfull, løpende strek. Også papirarbeidene i Kunstverket Galleri er fantastiske i sin kontrastering av det helt svarte mot dus pastell.
De utstilte bildene viser likheten mellom maleri og grafikk, og trolig drar Inger Sitter bevisst nytte av de maleriske kvalitetene som så å si ligger latent i grafikken.
Utstillinger i Oslo:
Begge utstillingene har åpnet, varer til og med siste helgen i april.