Stor Inger Sitter-mønstring i Tønsberg

Haugar Kunstmuseum i Tønsberg hedrer Inger Sitter (1929–2015).

KUNSTNEREN

Hun var vidunderbarn og en kvinnelig pioner. I dag åpner en større minneutstilling over Inger Sitter ved Haugar Kunstmuseum i Tønsberg. Hun bodde på Tjøme de siste årene av sitt liv, og mange av hennes motiver er hentet fra de blankskurte svabergene og havet ut mot Færder. Hennes kunstliv var i stor grad et liv i kamp. Hun var en kvinne som banet veien for mange andre. Hun savnet nok også « en kone .» I flere sammenhenger fortalte hun om det mannsdominerte kunstnermiljøet hun var en del av: « Perioden var steinhard. Jeg kom i klinsj med mange av de store gutta, ikke minst Henrik Sørensen. De forsøkte stadig å fortelle meg hva jeg skulle gjøre. På sett og vis holdt jeg ut med en blanding av kvinnetaktikk og standhaftighet. Men egentlig holdt jeg vel ikke ut. » (Helle B. Berg:Kunstnerhus/Galdaros) 

EPOKEN

Sitter tilhørte en kunstnergenerasjon som i 1950-årene introduserte det abstrakte billedspråket i Norge. I 1959 flyttet hun inn i kunstnerkolonien Trolltun på Bøler, og hun bodde der noen år mens hun var gift med kunstnerkollegaen Carl Nesjar (1920–2015) Begge hadde Paris-opphold bak seg og var inspirert av den såkalte Paris-skolen. Men som kunsthistorie-nestor Gunnar Dalbolt påpeker i den informative boken (Orfeus forlag) som lanseres i dag, så var Sitters kunstneriske virke basert på solide akademiske, klassiske og figurative ferdigheter, selv om det var som abstrakt kunstner hun vil bli husket. Hun hadde også en aktiv rolle i samfunnsdebatten og var en av pådriverne for opprettelses av Norsk kulturråd i 1965. Hun var også den første kvinnelige professor ved Statens Kunstakademi.

HISTORIEN BAK BILDET

Sommer er navnet på dette motivet og det er lett å tenke på steder hvor Inger Sitter tilbrakte mye tid. Er det sommer i Antibes i Sør-Frankrike eller er det sommer på Tjøme? Det er malt lenge før hun flyttet til Vestfold, men hun ble tidlig inspirert av dette kystlandskapet. Hun snakket ofte om at hun malte mye lysere toner når hun oppholdt seg utenlands. Hun hadde et ambivalent forhold til Norge, og i en samtale med forfatteren Niels Chr.

Geelmuyden snakker Sitter om hvorfor hun maler mørkere når hun er i Norge. «Synes du det er rart? Det synes jeg ligger i sakens natur. Så fort jeg kommer meg ut av landet, blir jeg et mye gladere menneske. Jeg blir betydelig lysere til sinns, og da kan jeg ikke male sort og grått.»

I dette motivet er koloritten lys og intens, og det er som om hun transformerer svabergformene til det ugjenkjennelige. Det er sol, sommer og Sitter. Utstillingen i Tønsberg står frem til 11. september