Eneste gang Håkon Bleken var på søndagsskole, opplevde guttungen stemningen så vammel at han løp hjem. Nå formidler 78-åringen bibelhistorien i 96 glassmalerier i Spjelkavik kirke.
- Jeg er kjempeglad for oppdraget. I dette spennende prosjektet har jeg bare møtt hyggelige mennesker. Man behøver ikke å være veldig kristen for å lage gode kristne motiver, sier Håkon Bleken og introduserer oss for Den store hvite flokk og en av basunenglene.Maleriene som det er blitt glasskunst av, står tett i kunstnerens store, gjennomlyste atelier i hans 100 år gamle hus oppunder Byåsens himmel i Trondheim. Herfra har trønderen en storslått utsikt over det viktigste; gamle Trondheim og langt ut i Trondheimsfjorden. Med slikt utsyn står Bleken til troende når han prediker at han ikke kan male andre steder enn i Trondheim.
Lite format.
- Til dette utsmykningsoppdraget har jeg ikke jobbet med så store formater som du ser her i atelieret, forteller Bleken og henter en stabel malerier, små som baderomsfliser. - Jeg har jobbet i lite format og blåst opp motivene. I lite format har jeg tatt for meg temafelt etter temafelt i bibelhistorien. Jeg har malt 16 bilder av gangen, forteller vår engasjerte vert, trosser isjiasen, legger seg på alle fire og plasserer motivene fra Apokalypsen i riktig rekkefølge på gulvet.
Figurlig strek.
Kunstneren har jobbet seg inn i løsninger hvor ikke alt ligger i dagen, men som påkaller refleksjon. Med glassmaleriene hele fem meter oppe på kirkeveggene, har Bleken bevisst valgt ganske enkle figurlige streker for å gjøre historien mest mulig konkret og lesbar for publikum. - De litterære motivene er en dialog mellom det realistiske og religiøst filosofiske. Oscar Wilde sa at det er det synlige som er mystisk, ikke det usynlige.
Kains maskinpistol.
Med en maskinpistol i bildet har kunstneren lagt fortellingen om Kain og Abel i Broderdrapet til vår tid. Et annet tidsoppdatert bilde er "Jødegutt", en replikk til det berømte fotografiet fra Warszawa-ghettoen under den annen verdenskrig; av jødegutten som føres bort med armene hevet over hodet. - Dét fotografiet har forfulgt meg lenge. Jeg har laget motivet i Vålerenga kirke, og jeg har malt et lito av det.
Som en tegneserie.
14. og 15. april skal det feires at Håkon Blekens store utsmykning - som han påbegynte i 2002, er fullført i Spjelkavik kirke i Ålesund. Som en moderne tegneserie med i alt 96 ruter, forteller glassmaleriene bibelhistorien i den store rekken med glass som omkranser det sekskantede kirkerommet. Hver rute er på knappe kvadratmeteren, fordelt med 16 ruter på hver av de seks veggene. Bleken har malt en 16 ruters bibelhistorie på hver vegg:
Nordvestveggen beskriver den første del av Jesu liv, fra Marias budskapsdag til hans dåp.
De 16 rutene mot nordøst skildrer påskeuken, fra skjærtorsdag med nattverden til påskedag med oppstandelsen.
Sørøstveggen er viet de første fortellingene i Det gamle testamente, fra Skapelsen til Noa.
Sørvestveggen forteller Israels historie fra Abraham til Moses.
Rutene mot vest, over inngangspartiet, skildrer tre lignelser: Sauen som ble berget, Den fortapte sønn og Hvetekornet som måtte dø for å gi nytt liv.
Den første ruten på fondveggen (over alteret) omhandler pinsen, mens de 15 andre bildene skildrer apokalypsen, fortellingene fra Johannes' åpenbaring.- Har du jobbet med Bibelen oppslått?- Nei. Jeg er ingen bibelkjenner. Men jeg vet hvilke ting i Bibelen som tiltaler meg. Og hvor dramatikken ligger som kunstneriske utfordringer. Bibelen er full av dramatikk. Havet som åpner seg og senere drukner den egyptiske hær. Broderdrapet. Apokalypsen...- Noen motiver du har slitt med for å skape bildene i ditt uttrykk?
Vanskelig korsfestelse.
- Korsfestelsen er vanskelig, ja. Også enkelte av tekstene i gammeltestamentet. Hvetekornet og åkeren er det ikke lett å få noe ut av. De siste temaene fremstår som nødvendige pauser i historiens handling. Det nye testamente interesserer meg mest som kunstner.- Det sies at noe har slått ut i full blomst når det gjelder maleriet og koloritten til Håkon Bleken?
I et kraftfelt.
- Sies det? Det har vært ups and downs for meg. Jeg føler selv når jeg lager bra ting eller er i dødperioder. Det er ytterst sjelden man lager gode ting. Siste år har vært storartet på det maleriske området. Jeg har befunnet meg i et kraftfelt. Opplevelsen av å befinne seg i et kraftfelt hele tiden føles fantastisk. Jeg blir dristigere og mer tålmodig på samme tid. I den grad det blomstrer, har også dette flotte atelieret bidratt.
Maler til musikk.
I atelieret er det stabler av bøker, mange kunstbøker, også om Håkon Blekens kunst. Her er dessuten mange CD-stabler. - Siste halve året har jeg bare spilt Sibelius. Det er stimulerende å lytte til musikk når jeg maler.- Løftes du?- Ja, jeg løftes av musikk. Olaf Bull sa for sin del at han drakk når han arbeidet, ikke fordi det var godt, men fordi himmelen ble så høy. Etter en viss alder sluttet jeg med alkohol. Jeg opplevde at den gjorde himmelen lav.
Blekens hode.
På et digert arbeidsbord i atelieret står et hode, prikk lik Blekens hode, laget etter hukommelsen av hans venn Nils Aas. I en vinduskarm dominerer hodeskallen av en hest. Her står også en ugleformet lampe laget av skjell. Uglen har lyspæreøyne. Av en eller annen grunn synes Bleken mye om denne lampen, som han kjøpte på martna for 200 kroner. På de lyse veggene henger mange masker som kunstneren har kjøpt her og der i verden. - Nydelig gjort. Ekte saker. Jeg fascineres av klarheten i maskene. Av formen. Av kubismen. Det er den klare formen som gjør kubismen til den vesentligste retning i moderne maleri de siste årene, mener Bleken.Selv maler han bare annenhver dag, ikke mer enn tre timer. - Jeg sløves om jeg maler i fire timer. Det er vanskelig å male når man kan det, lett når man ikke kan, smiler kunstneren.
Ny dimensjon.
Utsmykningskomiteen for Spjelkavik kirke er svært fornøyd med Håkon Blekens arbeider. - Blekens kunst løfter kirkerommet i Spjelkavik inn i en ny dimensjon og gjør at vi blir del av den store tradisjonen med bilder fra bibelhistorien som vi opplever når vi besøker katedralene ute i Europa. Vi tror Blekens arbeid vil bli stående som et sentralt verk i nyere norsk kirkekunst. Kunstprofessor Gunnar Danbolt sier at Håkon Bleken gjennom denne utsmykningen fornyer en tradisjon som vi kjenner helt fra oldkirken, fremholder utsmykningskomiteens leder, Ketil Hjelset.