NYMONTERING: «Og lad det være sagt med det samme: Den nye ophængning af værker fra Statens Museums samling er indimellom helt fantastisk: Ikke minst der, hvor museet tør pirke til den traditionelle præsentationsform, der viser hver periode for sig.»

Med slike ord omtaler Politikens kunstanmelder, Trine Ross, nymonteringen av samlingene i det danske nasjonalmuseet, og gir meldingen «5 hjerter» (av seks mulige) til kuratorene.

De har valgt å gjøre avbrekk i den tradisjonelle kronologien, og åpnet for en kunstnerisk dialog som krysser de etablerte epokene i kunsthistorien. «Kunst på tværs af tid sammenstilles under aktuelle temaer», heter det i museets pressemelding.

PRINSIPPENE BAK nymonteringen i København lyder mer enn velkjente her til lands, hvor de tilsvarende grep på den så ulykksalig titulerte «Basisutstillingen» i Nasjonalgalleriet ble utlagt som alt fra en «postmoderne tsunami» til «rasering» av museet. Om danske kuratorer hentet impulser hos norske kolleger skal være usagt. Det trengte de neppe. Slike alternative presentasjonsformer til kronologiens mønster har vært realisert i en rad museer, og er derfor ingen «populistisk kunsthall-strategi» slik en konservativ ekspolitiker og kunsthistoriske kretser hevdet i debatten her til lands. Selv ærverdige Louvre i Paris hyllet Picasso på en av hans siste åremålsdager, ved å presentere en sal av erkemodernistens arbeider i selskap med relevante klassiske forgjengere som El Greco, Zurbaran og Velazquez.

KURATORENE på Statens Museum for Kunst anskueliggjør sin dialogiske montering ved blant annet å vise et kjent dansk malernavn her til lands, Michael Kvium, i samspill med den nederlandske 1500-tallsmanieristen Cornelis Cornelisz van Harlem. De figurrike framstillingene forteller ikke bare om kroppslige uttrykk i kontrast, men vitner også om hvilke kunsthistoriske lengdesnitt danskene har mulighet til å operere i med verker fra det 12. århundre til i dag. Likevel er det ikke bare et langt større utvalg kunst som skiller mulighetene hos institusjonen i Sølvgade fra utgangspunktet som rommes i Nasjonalmuseet.

Danskene har også et nybygg fra 90-tallet. Det gir et helt annet armslag for å synliggjøre et nytt blikk på sin samling.