image

- Jeg husker godt da flere av disse bildene ble malt, sier Håkon Bleken om utstillingen med verk av Gruppe 5 som åpner ved Trondheim Kunstmuseum lørdag 6. mai.FOTO: JENS PETTER SØRAA, ADRESSEAVISEN

- Denne oppgaven misunner jeg dere ikke, sier Bleken humrende mens han tusler rundt og ser på alle bildene som fortsatt befinner seg på gulvet.

Hele andre etasje ved TKM er viet utstillingen med Gruppe 5, de fem kunstnerne var ansatt ved arkitektstudiet ved NTH, og som utmerket seg som kunstnergruppering i perioden 1961-1971. Nå nærmer det seg åpning, og i tillegg gjenåpning av selve museet som har vært stengt siden oktober på grunn av takreparasjoner. Dette feires med fest på lørdagskvelden i museet som er åpen for alle.

- 60-tallet var et kjempeviktig tiår i norsk kunsthistorie og for kunstmiljøet i Trondheim. Det var en kamp for det abstrakte maleriet, sier Cathrine Hovdahl Vik, avdelingsleder ved museet og kurator for utstillingen.

Stolt del av Trondheimshistorien

- Dette er en stolt del av Trondheims historie. Og disse fem har hatt stor innflytelse på arkitekter rundt omkring i hele landet. De underviste i form og farge og hadde fokus på komposisjon, rytme og struktur, supplerer presseansvarlig Ida Grøttum.

- Og med tanke på den pågående kunstdebatten her i byen er det viktig å bevisstgjøre historien vår. Det er og har vært et vitalt kunstmiljø i Trondheim i mer enn 100 år, noe mange kanskje ikke er klar over. Dette kommer også tydelig frem i boken om Gruppe 5 som er laget til utstillingen, sier Hovdahl Vik.

Levende kunstnerliv

Alle i Gruppe 5 var aktive i det som den gang var Trondhjems Kunstforening. De var involvert i juryering, innkjøp og utstillingsmontering, og de satt i styret.

- Vi ønsker å synliggjøre det som skjedde innen kunstfeltet her i etterkrigstiden, sier presseansvarlig Ida Grøttum. Avisutklipp, fotografier, kataloger og plakater er hentet frem for å gi et komplett bilde av hvem disse fem Trondheimskunstnerne var.

- Et triumftog uten like

Håkon Bleken, den eneste som lever i dag av de fem kunstnerne, forteller at de jobbet over samme lest og hadde felles målsetting.

- Vi var på atelierene til hverandre og ga hverandre innspill. Ikke mye, men nok. Vi snakket mest om andre ting, men kommenterte jo bildene til hverandre også. Vi hadde en utstilling i Oslo i 1965 på Kunstnernes Hus der vi fikk strålende kritikker, det var et triumftog uten like, minnes Bleken om tiden da de etter tur ble kjøpt inn av Nasjonalgalleriet og hadde utstillinger over hele landet, også utenfor Norge. Utover 70-tallet fortsatte noen av kunstnerne på egen hånd, før de laget en felles avskjedsutstilling i Trondheim i 1980.

- En morsom tid

- Hvordan er det å se igjen bildene og tenke tilbake på Gruppe 5-tiden?

- Det er morsomt. Interessant. Det er jo ganske lenge siden, mer enn 50 år, men jeg husker godt da enkelte av disse bildene som henger her ble malt.

- Hvordan vil du beskrive kunstlivet i Trondheim på den tiden?

- Det var et veldig rikt kunstliv, og det kan ikke sammenlignes med sånn som det er nå. På den tiden levde Hannah Ryggen, og det å ha et geni gående i Trondheims gater er jo ganske sjeldent. Vi hadde fantastiske utstillinger med Richard Mortensen, Georg Jacobsen, Oluf Høst og Asger Jorn. Jeg tror ikke folk er klar over hvilket unikt miljø vi hadde her. Det var en intellektuell fõring uten like.

NTH og Picasso inspirerte

- Hvordan har denne perioden preget deg som kunstner?

- Jeg tror jeg vil si at den har preget meg på en vesentlig måte. Jeg fant meg selv igjen da jeg begynte på NTH, det betød utrolig mye. Jeg kunne ikke ha malt bildene mine hvis jeg ikke hadde opplevd NTH, og selvsagt Picasso.

Nytt og vanskelig

- Hvordan ble Gruppe 5-utstillingene mottatt i Trondheim tidlig på 60-tallet?

- Meget dårlig. Enten var det hån, eller stor forbauselse, at dette var helt vanvittig. Det var litt bedre i Bergen, men det var fortsatt nytt og vanskelig. Det skjedde en vesentlig forandring i løpet av de årene med Gruppe 5. Jeg husker selv at jeg syntes Asger Jorn var helt jævlig første gang jeg så det. Men etter å ha sett det flere ganger syntes jeg det var jævlig fint, sier Bleken.