image

Foto: Jan T. Espedal

- Det er spesielt å lage minneutstilling over sin egen mor, men også veldig fint: hun elsket jo oppmerksomhet. Sånn sett føles det riktig, sier datteren Gro Nesjar Greve.

I kveld åpner utstillingen med bilder av Inger Sitter som aldri tidligere har vært offentlig utstilt. Det ekspressive og sanselige var hennes varemerke, og nå løftes det frem arbeider fra flere perioder av kunstnerskapet. Både oljemalerier, grafikk, marmorarbeider og kulltegninger. Hun var en fornyer av det moderne maleriet og ble Norges første kvinnelige professor på Kunstakademiet i Oslo i 1981.

En epoke er over
Datteren Gro Nesjar Greve er med på å bestemme billedutvalg og har en hånd med i det meste. Så er da også galleridrift og kunstformidling hennes profesjon.

- Jeg ville aldri gjort det med et annet galleri, men akkurat Galleri Brandstrup er som en del av familien. Men dette er veldig rart og veldig emosjonelt ladet for meg, sier Gro Nesjar Greve.

Dette året har hun mistet begge sine foreldre – de markante kunstnerne Carl Nesjar (1920–2015) og Inger Sitter (1929-2015).

Fra Trondheim til Oslo
Like før Inger Sitter døde ble det forlik i saken med Trondheim Kunstmuseum, hvor Inger Sitter krevde tilbake de kunstverk som utgjorde hoveddelen av gaven til museet.

- Mamma visste at det ble forlik i saken like før hun døde. Og det er jeg glad for. Hennes ønske var at kunstverkene skulle være offentlig tilgjengelig for et bredt publikum. Nå viser vi noen av bildene her og hvis det er et museum eller en større kunstsamling som er interessert, så kan det bli aktuelt å selge, sier Nesjar Greve.

Liten samling
Hun etterlot seg veldig få malerier.

- Alle trodde at hun hadde så mange bilder, men hun hadde en liten produksjon. Og hun var veldig kritisk til hva hun ville vise. Jeg husker hun laget grafikk-bål og brant ting nesten en gang i året. Hun var veldig streng mot seg selv, og jeg husker fra jeg var liten at hun rev i stykker tegninger og skisser, forteller datteren.

Hun omtaler moren som både veldig sterk, men samtidig veldig svak. Hun var uredd, men også engstelig.

Mannsdominert kunstverden
Hun savnet nok også «en kone.» Hun jobbet i en mannsdominert kunstnerverden.

- Hun mente at «gutta» – som hun kalte dem – hadde det mye lettere, ikke minst fordi de hadde «en kone». Det hadde jo ikke hun, sier Nesjar Greve.

Hun har delt mye tid med sin mor. Kjøpte hus sammen på Tjøme og var mye i Frankrike sammen.

- Huset kjøpte vi sammen og nå har jeg og min mann bygget nytt kjøkken i hennes gamle atelier. Det er rart og mye har skjedd på en gang. Men å lage denne utstillingen gir også en god følelse midt i all tristessen. Jeg synes det er viktig at hun får den oppmerksomheten hun fortjener, sier hun.

Politisk engasjert
Inger Sitter var samfunnsengasjert til det siste. Hun var opptatt av å bevare Nasjonalgalleriet og hun ville at Munchmuseet skulle utbygges på Tøyen. Noe av det siste hun gjorde før hun døde var å betale en helsidens annonse i Klassekampen med støtteopprop fra kunstnere som ville beholde Munchmuseet å Tøyen.

Hun var fryktelig opprørt over beslutningen om å rive Y-blokken.

Hun traff jo Picasso mange ganger og det faktum at Norges regjering kunne beslutte å rive en bygning hvor blant annet fasaden er utsmykket av ham, ja det provoserte henne enormt, sier datteren.

- Det finnes kun tre veggutsmykninger av Picasso i verden: En i Barcelona, en privateiet i Frankrike og Y-blokken. Det var helt ufattelig for henne at regjeringen har bestemt at den skal rives, og vi var helt enige om å lenke oss fast. Men som hun pleide å si:« Norge er en sportsnasjon!»

Historisk
Kim Brandstrup i Galleri Brandstrup er glad for at det nettopp er hans galleri som viser minneutstillingen.

- Inger Sitter har vært en nær venn av familien siden slutten av 1960-tallet og min far drev Galleri F 15 på Jeløya. Vi har hatt en lang historie sammen, sier Kim Brandstrup.