Forfatteren Gro Dahle og billedkunstneren Lars Elling har samarbeidet, og resultatet er blitt både bok og utstilling. Vi har vurdert tekst og bilder i sammenheng.

Lars Elling bruker apen som gjennomgangsfigur på sin maleriutstilling i Galleri Steen i Oslo, og det er et motiv med lange aner i kunsthistorien. Kunstens evne til å kopiere menneskets manerer ble i tidligere tider sågar sammenliknet med apens etterlikning av folks gjerninger, mens sjimpanse-streker på lerret har vært brukt for å sette moderne kunstnere i samme bås som dyra i bur. Ellings internasjonalt premierte billedbok «Raudt, blått og litt gult» viste god orientering på det kunsthistoriske kartet, og observervasjonene av dyreparkens modeller er heller ikke fri for sideblikk til maleritradisjonen (hvor Bjørn Ransve står for et bemerkelsesverdige bidrag innenfor denne delen av dyre-sjangeren i nyere tid). Likevel søker han i første rekke å finne trekk som har sine paralleller i menneskets psykologi og typologi, og forener disse med lysten til å forme et malerisk menasjeri.

Fargen forteller

Derfor fins det enkelte bilder hvor fargen forteller mer enn modellen agerer på de kvadratiske flatene («Rødt og sort»), mens storparten skildrer stillinger, tar fram typer og understreker uttrykk som assosierer til eller speiler et menneskelig register. En engstelig profil og de spinkle lemmene i «Debutant» er i pakt med sin slående tittel, men man fornemmer også den dyktige tegneren som har gitt billedmessig ryggrad til den unge kroppen.

Mistenksomhet

Den stirrende mistenksomheten fra apeblikket blir så vidt et tilstrekkelig fokus for den skisseaktige skikkelsen i «Visitt-tid», mens den visuelle vagheten i «Velkommen til speilet» ikke driver forestillingen lenger enn til ideen om et megetsigende motiv. Det lille legemet i «Naturlig utvelgelse» (som også fins i tresnittversjon) har fått en slik flertydig karakter, og skiller seg fra sin motsetning i «Patriark» som bekrefter det gamle bildet av apen som menneskets karikatur. Lars Ellings malerier fungerer for øvrig i samspill med Gro Dahles tekster, og illustratøren har neppe sagt sitt siste ord som maler.